Hallo alle sammen! Før i uken kom jeg hjem fra en fantastisk reise til Frankriket hvor vi besøkte familien til kjæresten min. Første besøket var til Raon-l'Étape, en liten småby ikke så langt fra den tyske grensen. Et ekte fransk idylliskt småbysliv er noe man trenger etter en lang periode i en storby som Berlin og ble dette et fem dagers marathon av mat og drikke. Ingen mangel på gjestfrihet på dette hjemmet! Desverre snakket min kjærestes slektninger ingen engelsk eller tysk (og naturligvis ikke norsk) så jeg satt der å forsøkte så godt jeg kunne å huske fransken jeg lærte på videregående for nå snart 14 år siden. Ellers var det bare å uttrykke seg med ansiktstrekk og handbevelgelser som sikkert har medført seg noen misforståelser, men det var ikke så farlig, de bare smilte til meg å gav meg mere mat og vin. Vi reiste så videre til Strasbourg som ligger nærmere den tyske grensen og Yota også blogget om for noen uker siden. Denne byen kan jeg anbefale på det sterkeste, en by med rik og interesang historie hvor mye av den “gamle europa” er bevart. Et av bildene er av katedralen i Strasbourg, en stor struktur det tok 1000 år å bygge og med fantastiske detaljer man ikke får nok av å vurdere. Etter to dager som turist var det tid for å gå ut på landet igjen og denne gangen i en camping fest i sammen med min kjærestes bror og en stor gruppe av 20 åringer i festgir. Desverre var det ikke bare de som var i festgir men også de rundt 50 myggene som ville ha en suvenir av mine ben, men dette behøver jeg ikke prate mer om. Til min store glede, snakket de yngre menneskene engelsk så nå kunne jeg endelig kommunikere uten å føle meg begrenset og rar. Jeg hadde tatt kortstokken min med meg og var det en ung jente der som ville bli spådd for. Før jeg visste satt rundt 10 mennesker rundt oss og ville bli spådd for så det ble et langt og morsomt spådomssessjon med unge og ivrige mennesker. Maten var ikke så værst heller, “Flammkuche” er en tradisjon fra Alsace provinsen og ble baket i en ovn på stedet. Flammkuche betyr flammekjøkken på tysk, men tilhører likevel frankriket og er det en pizza med kjempetynn sprø bunn og fløte i steden for tomatsaus. Nok et høydepunkt på min reise.

/Ariel

Beste spåkone Alva Ariel Rauni